-29-
Jeg regner med at du allerede vet litt om Jesus siden du er interessert
i å lese dette heftet. Jeg går derfor ikke i dybden i forhold til evangeliene,
men gir en kort oversikt. Dette heftets hovedtema er jo hvor dumt det er å
avvise at man kan være troende (kristen) samtidig som man er opptatt av vitenskap
(altså opptatt av hvor valide og reliable resultater fremkommet gjennom god
forskning er og om resultatene er etterprøvbare).
Hvorfor sendte Faderen sin Sønn unnfanget ved den Hellige Ånd? Han
skulle betale prisen for den synd Adam hadde gjort og hvor derfor prisen som
skulle betales ikke kunne betales av noe syndfult menneske av syndefullt kjøtt
(legeme/kropp).
Vi må prøve å huske på at å sette seg opp mot Gud har omkostninger. Det
lærte vi allerede ved utkastelsen fra Edens hage. Dersom Gud virkelig er
Skaperen, så er han vårt opphav som er fri til selv å bestemme reglene.
Hvorfor i all verden var Gud Fader så streng at det måtte betales en
pris for noe som var gjort galt og hvordan kunne han finne på å ofre sin sønn.
Hvem gjør vel sånt? Mange vil nok tenke slik, men det de ser bort fra, da, er
at Faderen er Gud og ikke et menneske. Siden Gud har skapt en orden (alt i
universet er ordnet), så blir kaos en motsetning til Guds orden som må rettes
opp. Først gjennom unnfangelsen i Marias livmor blir Gud både menneske og Gud.
«Tenk om jeg skulle kastet barna mine ut av huset dersom de forsynte seg
av fruktfatet uten tillatelse»? spør mange seg. «Hva slags kjærlighet er dette?»
Når man spør slik, så viser man at man ikke har forstått at man kan ikke måle
Gud etter en menneskelig målestokk. Gud er ikke et menneske, men Skaperen og
den som har bestemt ordenen i alle ting og vesener. Adam og Eva fikk beskjed om
at dersom de spiste av fruktene på det eneste treet de ikke fikk lov å spise
av, så ville de dø. De var med andre ord advart. Med Adam og Eva kom døden inn
i bildet. Med Jesus blir Gud selv menneske og lidelsen på korset, samt døden og
oppstandelsen, opphevet dødens makt.
Gjennom hele Det gamle testamentet ser vi at Gud krever en eller annen
form for offer hver gang folket handler mot Guds vilje. Selv i førkristne
religioner forstår menneskene at de må ofre til gudene (de var jo også skapt av
Gud selv om de ikke forsto det).
Vi har også sett at folket aldri ble fornøyd. De ville stadig ha mer og
mer og mer. I kontrast til dette lot Gud Fader Jesus bli født i en stall,
antakelig en form for hule hvor dyr kunne stå i le for vær og vind. Ved
-30-
dette viser Gud oss at storhet i materiell velstand ikke er det Han
ønsker for oss først og fremst. «Hva gagner det et menneske
om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne? For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også
Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin og sin Fars og de hellige
englers herlighet» (Luk 9:25-26).
Det aller første vi kan lære av
juleevangeliet er altså at i nøysomheten kan det finnes perler. Det er ikke
hvor stort hus du eier eller om bilen er av siste merke som betyr noe for Gud.
Ved å la englene få besøke gjeterne på
marken, vises dette med nøysomhet igjen. Det er de jordnære som får dette
besøket og som er de første som får vite om Jesu fødsel, «Men engelen sa til
dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele
folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede,
Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn
som er svøpt og ligger i en krybbe.» (Luk 2:10-12).
«Den salvede = Messias»
«krybbe» betyr ‘stor matskål for hester og andre dyr’.
Nå har nok dette med gjeterne også en symbolsk betydning. En gjeter
passer sin flokk og leter etter de sauer som går seg bort. Det lille barnet i
krybben skulle selv bli en gjeter. Jesus skulle ikke passe på sauer, men på
mennesker og lete etter dem som går seg bort, slik både du og jeg har gjort (det
vil si jeg antar at du leser her for eventuelt å finne veien videre dersom du
kommer til den konklusjon at det fins en vei videre på Guds sti, mens jeg parkerte
Gud i flere år).
At Gud har en plan med det han gjør ser vi både av de forskjellige
paktene og av at Jesus ankomst var varslet flere steder i ‘Det Gamle Testamentet’
(flere personer var også «typer», det vil si bilder på det som skulle komme):
Abraham selv var en slik «type». Han valgte å forlate alt for å følge Gud og
viser dermed til Jesus som forlot sin himmelske plass for å stige ned til oss
og bli født i menneskelig kjød. Moses som førte israelittene ut av Egypt peker med
dette til Jesus som skulle utfri oss fra synd og slavekår. Aron og levittene
peker på viktigheten av å ha et presteskap innsatt av Gud (slik både ortodokse
kirker og katolikker har det). Kong David peker rett på kongen over alle
konger, Jesus Kristus.
Forespeilinger om Jesu ankomst fins flere steder i det Gamle
Testamentet. Noen av de forespeilinger av Jesu ankomst finnes bla i (Jesaja 7:14,
Immanuelstegnet: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn:
Se,
-31-
den unge jenta skal bli med barn og føde en
sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel» (Immanuel betyr Gud med oss). Her
vises det til inkarnasjonen, altså at Gud blir menneske via Maria. I Jesaja 9:6
kan vi lese: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt
på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far,
Fredsfyrste.» Igjen ser vi en foregripelse av Jesu fødsel. Videre finner vi i
Jesaja 11:1-10 et løfte om at Messias skal være et tegn for alle nasjoner. At
han skulle bli født i Betlehem finner vi bla i Mika 5:1, «Du, Betlehem, Efrata,
minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans
opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.»
Hva var en egentlig en profet i det Gamle Testamentet? Det var mennesker
som Gud kalte til å være dommere og lærere for israelittene. De preket Guds ord
for folket og oppfordret stadig til omvendelse. Gjennom profetenes ord ventet
israelittene etter hvert også på sin Messias. De feilet dessverre i å
gjenkjenne ham da han kom fordi de ventet seg en slags fyrste med glitter og
stas. Det var jo dem (de skriftlærde) som krevde Jesus dømt til døden av den
romerske guvernøren Pontius Pilatus i Judea.
At jødene feilet, betyr ikke at Gud har forkastet dem. Jeg tenker at hva
Den katolske kirkes katekisme sier om jødene og andre folk kanskje kan være
interessant å vite for andre enn katolikker. I den Katolske Kirkes Katekisme
kan vi i §839 lese: «Forholdet mellom Kirken og det jødiske folk. Kirken, Guds folk i den nye
pakt, blir ved å fordype seg i sitt eget mysterium klar over de bånd som binder
den til det jødiske folk, det folk "Gud først talte til". Til
forskjell fra andre ikke-kristne religioner er den jødiske tro allerede svar på
Guds åpenbaring i den gamle pakt. Det jødiske folk "tilhører barneretten
og Guds herlighets nærvær, deres er paktene og loven, gudstjenesten og løftene;
patriarkene er deres fedre, og av deres kjøtt og blod var det Kristus ble
født" (Rom 9, 4-5), "for Guds kall og Guds gave tas ikke
tilbake" (Rom 11, 29)». (KKK 674) « (…) Når "Israel i fullt
tall" (Rom 11, 12) kommer inn i den messianske frelse, etter at "den
store mengde av hedninger" (Rom 11, 25) er kommet inn, da vil Guds folk
"virkeliggjøre hele Kristi fylde" (Ef 4, 13) hvor "Gud skal være
alt i alle" (1 Kor 15, 28)».
«Guds
frelsesplan innbefatter også dem som anerkjenner Skaperen, og blant dem især
muslimene, som påberoper seg Abrahams tro og sammen med oss tilber den ene,
barmhjertige Gud som på den ytterste dag skal dømme menneskene» (KKK 841).
I KKK 842 –
843 vises det til at også ikke-kristne eventuelt skal kunne frelses. Det betyr
ikke at kristne kan hoppe over å opplyse mennesker som er uvitende om
kristentroen om Jesus Kristus frelsende virke (KKK 848). Dette betyr dog ikke at
man må snakke om Jesus til hvert eneste menneske man treffer. Derimot kan man
være åpen for å fortelle når andre spør hvorfor vi tror på Jesus. Generelt er
det misjonærer som reiser til unådde folkeslag.
-32-
Alle
mennesker er, ifølge kristendommen, skapt i Guds bilde, også de som har en annen
religion eller ikke noen religion. Alle mennesker skal derfor behandles med
respekt uavhengig av hvor de hører hjemme på troskartet.
Tilbake
til Jesu tid. Maria ble gravid ved Den Hellige Ånd etter å ha takket ja til
dette. Josef hennes forlovede ville
skille seg fra henne i stillhet, men Gud forklarte ham i en drøm at det skulle
han ikke gjøre. Vi har sett at Jesus ble født i en stall eller hule hvor det
var meningen at dyr skulle være i le for vær og vind. Dette til tross kommer det
vismenn (muligens astrologer) med gaver, gull, myrra og røkelse til det lille
barnet i krybben. Kong Herodes som var redd for at det lille barnet skulle bli
konge, lot alle guttebarn under to år i Betlehem drepes. Da Maria og Josef fikk
høre om dette, flyktet de til Egypt med barnet og ble der til de anså det som
trygt å vende tilbake. Slik gikk det til at også Jesus, som de tidlige
israelittene, ble «utfridd» fra Egypt og kom hjem til Nasaret, hjembyen til
Maria og Josef, hvor han levde et vanlig liv med mor og fosterfar. Her lærte
han håndverk av Josef, samt ble oppdradd i jødisk skikk og gikk i Synagogen
(israelernes Guds-hus) hver sabbat. En sabbat begynner ved mørkets frembrudd
fredag kveld (hvor familien spiser et måltid sammen og priser Gud). En jødisk
dag begynner alltid kvelden før dagen og slutter neste kveld ved solnedgang. Den
jødiske sabbat er den sjuende dagen i uken og er til minne om skapelsen hvor
Gud hvilte etter å ha skapt alt. Å holde
sabbat var også å være trofast mot Guds bud om å holde hviledagen hellig.
La meg
forgripe begivenhetenes gang og fortelle om hvorfor vi kristne helligholder
søndagen som jo er den første dag i uken. Det har sammenheng med at Jesus sto
opp fra de døde på en søndag. Den gamle pakt gjaldt paktene med Israelfolket. Vi
feirer den nye pakt (pakten for alle som vil tro på Jesus og hans frelsesverk)
med vekt på det nye livet i evighet som kan bli oss alle til del. Som et lite
apropos kan vi legge til at dersom vi legger åttetallet ned fra stående til
liggende stilling, så har vi uendelighetstegnet. KKK 2174: «(…) Vi kommer sammen på solens dag fordi den er den første dag
[etter den jødiske sabbat, men også den første dag] da Gud skapte materien ut
av mørket og skapte verden, og fordi det var på den samme dag Jesus Kristus vår
Frelser stod opp fra de døde». De aller fleste kristne i verden holder søndagen
som hviledag. Unntak er syvendedags adventistene og unitarene. Om noen kristne
(katolikker) skulle komme på den idé at de også vil helligholde sabbaten, er
det neppe noen som kommer på a forby dem det. «Hebrew Catholics» gjør nettopp
dette. De feirer sabbat om lørdagen (lørdag kveld) og går i kirken dagen etter,
på søndagen. (Se gjerne deres webside «Association of Hebrew Catholics» om du
er interessert i sammenhengen mellom jødedom og katolsk tro). Kristne protestantiske
jøder kalles «messianske jøder».
Tilbake til Jesu liv: Til daglig merket man lite til
at Jesus var annerledes enn andre med unntak av påsken da han var 12 år. Familien
hadde, slik skikken var, reist til Jerusalem for å feire påske. På hjemveien
merket ikke foreldrene at han var borte før det var gått et døgn). At de ikke
merket at han var borte med det samme er ikke spesielt merkelig. Familier
reiste jo sammen med slektninger og naboer for å feire påskehøytiden. De trodde
nok at han var i følge med andre slektninger. Da de til slutt fant ut at det
var han ikke, så vendte de tilbake til tempelet i Jerusalem hvor de fant at han
diskuterte med prestene med stor klokskap. De undret seg over dette, men han
ble med dem hjem. Her ser vi det første tegnet etter unnfangelsen og fødselen
hvor Jesus bemerker seg.
-33-
Neste gang han bemerker seg stort er i bryllupet i
Kanaan hvor han forvandlet vann til vin da de ikke hadde mer vin igjen i et
bryllup hvor han var gjest. Han forvandlet altså vann til vin. Dette gjorde han
på forespørsel av Maria, hans mor. Her ser vi at Maria er viktig i den kristne
troen. Katolikker ærer henne derfor, men vi tilber henne ikke. Tilbedelsen
hører kun Gud til. Protestanter tenker neppe så mye på henne.
Før sitt første under utført på forespørsel av hans
mor, hadde han tidligere blitt døpt i Jordanelven av sin fetter, døperen
Johannes. Han ble deretter fristet av djevelen og sa, i motsetning til Adam,
nei til alle fristelser. Vi kommer alle i berøring med de samme fristelser som
Jesus ble utsatt for som for eksempel å fråtse i mat, klær eller annet, misbruk
av makt eller å sette uviktige ting over Gud for å fremheve oss selv.
For kristne vil det kunne være viktig å huske på at også
når man har det vanskelig, så har Jesus allerede prøvd det og vunnet over det. Jesus
besvarte alle fristelsene med å henvise til Faderen eller Skriften. Det kan vi
også gjøre, stoppe opp og spørre oss selv om hva Gud sier om det vi er i ferd
med å kanskje gjøre.
Etter at fristingen var over valgte han seg ut 12 disipler
(apostler) som fulgte ham de neste årene og som sammen med mange andre som
møtte ham var i stand til å vitne om ham.
Vi vet at han gjorde mange undere og han ga oss «Fadervåret»
som vi kaller «Herrens egen bønn».
-34-
«Fader vår, Du som er i himmelen!
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden
som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld,
som vi óg forlater
våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt,
og makten og æren i evighet.
Amen».
Her
gjentas det som kom frem allerede i de ti bud, nemlig Guds hellighet. Vi ber om
at Gud må skaffe oss mat på bordet (via vårt arbeid eller på annen måte). Vi
ber om tilgivelse for våre synder samtidig som vi lover å tilgi andre det de
har gjort mot oss. Dersom vi ønsker tilgivelse fra Gud MÅ vi altså tilgi andre.
Ingen sier at det er lett. Noen bruker flere år på å tilgi fordi det som er
gjort mot dem gjorde så ubeskrivelig vondt. Så lenge man prøver, selv om man
ikke får det til med en gang, så er man på rett veg. (Noen mener at det å tilgi
noen betyr at man også må fortsette å ha kontakt med den tilgitte. Så lenge
denne kontakten er perifer, kan man kanskje greie å opprettholde fornyet
kontakt. Alle kristne tenker likevel ikke slik. Det kan for eksempel hende at
man ikke lenger stoler på den tilgitte. Samværet med den tilgitte kan, i
ettertid, fremtre som så ubehagelig at man rett og slett ikke klarer å slappe
av i den tilgittes nærvær. Man klarer, da, ikke å gjøre bruk av de ressurser
Gud har stilt til ens rådighet. I slike tilfeller er det antakelig tryggest å
holde avstand). Gud leder ingen inn i fristelse, men kan hjelpe dem som strever
med å holde seg borte fra fristelser når de ber om Guds hjelp. Til slutt
gjentas det i bønnen at alt tilhører Gud og at ingen står over ham.
I
Bergprekenen gjentar Jesus budskapet som hans egen fødsel vitnet om, nemlig at
det er de svake og fattige som viktige, ikke de rike. Dette betyr ikke at man
ikke kan komme inn i Guds rike dersom man er
-35-
rik, men
det gir et hint om hvordan det er lurt å forvalte sin rikdom, nemlig ved å
sørge for at rikdommen også kommer dem som har mindre enn en selv til gode.
I Norge
har vi et velferdssystem som skal ta vare på oss dersom vi blir syke eller
arbeidsuføre. Dette betaler vi for via skatteseddelen vår, men likevel trenger
vi frivillige organisasjoner som deler ut mat til de aller fattigste av oss, de
som har kroniske sykdommer eller rusproblemer. Hvis vi ser til «Fadervåret», bør
man altså ikke tro at man har oppfylt Guds vilje via skattesystemet. Det fins
alltid noen som trenger mer hjelp både her hjemme og ute i verden.
At Jesus
helbredet syke og døende var tegn på hans gudommelige makt. Det var likevel ikke
hans hovedoppgave. På Jesu tid, så
man gjerne sykdom som utslag av synd. I våre dager er en slik forståelse meget
sjelden. Ser vi derimot på sykdom som en symbolsk utrykk for synd, blir Kirken
(som formidler troen og sakramentene) et «sykehus for syndere». Jesus er
frelseren som helbreder «den syke». Det som gjør ham til vår alles Frelser, om
vi ønsker dette, er det han gjorde for oss i påsken da han døde og sto opp for
oss.
Som vi vet
minnes jødene utgangen fra Egypt i den jødiske påske (Pesach) hvert år. På Jesu
tid gjorde de dette ved å møte opp på Tempelplassen i Jerusalem for å få slaktet
og velsignet et lam. De vasket hjemmet sitt til denne høytiden, bakte usyret
brød og drakk vin til maten.
Den årlige
jødiske påskefeiring ble påbudt jødene til minne om utfrielsen fra fangenskapet
i Egypt. Det var blodet på dørstokkene som reddet dem fra dødsdommen. «Dette skal dere holde, og det skal være
en evig ordning for deg og dine etterkommere. Når dere så kommer inn i det landet
Herren har lovet å gi dere, skal dere holde denne skikken ved lag. Og når barna deres spør: Hva er dette for en skikk? skal dere svare: Det er påskeoffer for Herren fordi han gikk forbi
israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene
våre» (2.Mos, 12:24-27).
Jesus feiret sitt siste jødiske
påskemåltid med disiplene. Under dette måltidet innstiftet han nattverden som i
den katolske kirke kalles Eukaristi og som betyr takk. Samme kveld var han i en
hage, slik Adam en gang var. Jesus ble tatt til fange, korsfestet og døde for
vår skyld. Han ga seg selv som offerlam. Ved utgangen fra Egypt til friheten bort
fra slavetilværelsen spiste de kjøttet fra et lam. Vi spiser i nattverden Jesu
kjøtt (oblaten). Jesu blod (vinen) er kommet i stedet for blodet på dørstolpene
i Egypt, dvs «døden (den evige) går forbi oss».
Mange protestanter kaller nattverden
for et minnemåltid, mens katolikker og ortodokse, altså de tilsammen opprinnelige
kristne, sier at nattverden virkelig ER Jesu legeme (brødet og vinen forvandles
-36-
til ekte legeme og blod når
ordene «Dette er mitt legeme – dette er mitt blod» uttales). Hvis du noen gang
har deltatt i en felles kristen/katolsk samling, så har du kanskje observert at
Jesus ikke lenger er til stede i brødet for Den norske kirke. Dnk-prester kan
trakke på brød som er mistet ned, mens katolske prester bøyer seg ned, plukker
det opp og spiser det (selv om det har fått skitt på seg). Jesus er fortsatt
levende i brødet for katolikker.
Jeg vet ikke om du er
interessert i å lære om forskjellene i syn på nattverden akkurat nå, mens du holder
på å tenke over om du finner kristentroen troverdig eller ikke. Dersom du er interessert
nok, kan du eventuelt gjøre et avbrekk og se litt på de følgende lenke,
eventuelt merke dem av til senere gjennomlesning.
Klikk deg inn på Catholic Answers og søk etter «Christ in the
Eucarist». Er du ikke god i engelsk, kan du bruke google oversetter.
https://www.catholic.com/tract/christ-in-the-eucharist
Jesus and the Jewish Roots of the Eucharist: Unlocking the Secrets of
the Last Supper Paperback – February 2, 2016, by Brant
Pitre (Author), Scott
Hahn (Foreword)
Oppsummert kan vi si at historien om Jesus fra Nasaret
startet med Adam og Evas fall og Guds kloke stegvise vei via Abraham, Isak,
Jakob, Moses og så videre frem til tiden var moden til å ta imot Ham (slik Gud
så det). Jesus alene uten forhistorie gir liten mening. Uten syndfallet
ville vi ikke trengt en frelser. Gud
startet frelseshistorien, som du vet, med Noa og videre gjennom forskjellige
ledd frem til en konge, kong David, som også var et bilde på den evige konge,
Jesus.
Det er gjennom de som takker ja til Guds innbydelser, slik Maria takket
ja til å bli svanger med Jesus og som Jesus lot seg inkarnere i (altså bli
menneske) at Gud leder menneskeheten frem til frelse. Dersom vi våger å si «Ja»
til Guds innbydelse, er vi lovet evig liv med den treenige Gud og alle andre
som har sagt «Ja» til å tro på det kristne budskapet. Jesus selv sa “ja” til de
oppdrag Faderen hadde satt ham i, nemlig i å velge 12 apostler som sine
nærmeste følgesvenner og senere etterfølgere, - vise til Faderen i sine
handlinger, i sin undervisning, ved innstiftelsen av nattverden, - korsfestelsen,
- døden, - oppstandelsen og himmelfarten, og ikke minst med løftet om sin
gjenkomst og dermed også til vår mulighet til evig liv om vi vil følge den lære
Jesus overga oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar