Spørsmålet om man skal tro på Gud i kristen
sammenheng er egentlig et spørsmål om man tror på Jesus Kristus og hans gjerning.
Tror man at Jesus døde for våre synder, så har man begynt på bekjennelsen av at
man tror på den kristne Gud. Da er det på tide å folde hendene og be om hjelp
til å finne veien videre.
Dersom vi skal
snakke om hva kristendommen bygger på i denne sammenheng, må vi gå til vitnene,
de som kjente Jesus eller som kjente noen som hadde kjent ham. Opprinnelig ble
historiene om Jesus overlevert muntlig. Etter hvert som tiden gikk, så man
behovet for å skrive dem ned. De nytestamentlige historiene som til slutt ble
det vi kaller ‘Det nye testamentet’, er blitt til nettopp fordi kristendommen
bredde seg utover og man hadde behov for kildemateriale som nye disipler kunne
bruke i sin forkynnelse.
Teologer kan være
litt uenige om hvem som har skrevet hva i «Nytestamentet». Ser vi for eksempel på
Evangeliet etter Matteus, så mener noen at det var skrevet av Matteus (tolleren
Levi) selv, mens andre mener det er skrevet av en av hans elever. Med hensyn
til tidsangivelse tenker Hahn og Mitch (2000) at siden Jesu ord om ødeleggelsen
av tempelet er med, men ikke selve ødeleggelsen, så må dette evangeliet i alle
fall ha vært skrevet før år 70 da tempelet ble ødelagt, dvs senest ca 40 år
etter Jesu død.
Markusevangeliet er
antakelig skrevet allerede før år 60 av en elev av apostelen Peter, mens Lukasevangeliet
sannsynlig er skrevet av legen Lukas som var en venn av apostelen Paulus. Det
siste evangeliet, evangeliet etter Johannes regner man med er skrevet av en av
Sebedeussønnne, dvs antakelig Johannes.
Jeg har brukt fire
katolske studiehefter som kilder for evangelienes forfatterskap. Disse heftene
kalles: «IGNATIUS Catholic Study Bible» og er oversatt fra Bibelens «Revised
Standard Edition» og som nevnt, spørsmål og svar er skrevet av Scott Hahn og
Curtis Mitch. Hvis du ønsker protestantiske syn på dette foreslår jeg at du
googler litt på studiebibler innen en protestantisk ramme. Jeg tror ikke at du,
i forhold til de temaer jeg tar opp, vil finne store forskjeller med unntak av
at noen protestanter leser hvert ord i bibelen bokstavelig, ord for ord. Selv
brukte jeg «Norsk Studiebibel» fra Bibelforlaget (tekst fra Norsk Bibel -88)
før jeg konverterte til katolsk tro.
Jeg skjønner deg
godt om du begynner a lure siden jeg ikke kan vise til at det er sikkert at den
og den skrev det og det i Bibelen. Mitt spørsmål til deg blir da om det at NT
kanskje ikke er skrevet av de forfatterne de har navn etter egentlig betyr noe
for din søken etter en mulig overordnet Gud? Er navnene på vitnene viktig for
deg, eller er det nok at man fulgte vise regler ved bestemmelsen av hva som
skulle være med i de bøker vi til sammen kaller ‘Bibelen’?
-10 –
Det hadde seg nemlig
slik, som jeg allerede har sagt, at helt i begynnelsen ble Evangeliet, dvs budskapet
om Jesu liv, død og oppstandelse, fortalt muntlig i synagogene. Etter hvert
trakk de kristne seg ut av synagogene og møttes på private hemmelige steder
f.eks i et hjem. Siden det var kort tid siden Jesus levde trengte de ikke
manuskripter, men overleverte budskapet slik de hadde sett det eller slik de hadde
fått det fortalt. Etter hvert som den kristne utbredelsen skjedde, dukket
behovet for manuskripter opp. Kun de manuskripter som var blitt lest
tilstrekkelig mange ganger i menighetene ble regnet for ekte og kom med i det
som ble samlet i Bibelen. Først senere
fikk evangeliene sine navn etter den og den.
Vi som lever i dag
har ikke bruk for å vite nøyaktig hvem som skrev hva, men det viktige er hva
som beskrives, altså Jesu unnfangelse, liv, død og oppstandelse. Det viktige er
budskapet og historiene, ikke hvem som forteller dem. Fra et katolsk ståsted,
som jo er det jeg står på, er det hva Gud Fader ville vi skulle vite om hans Sønn
som er det viktige i forhold til hva som står i evangeliene. Gud har inspirert
forfatterne, derav betegnelsen «innblåst av Gud». I enkelte protestantiske miljø,
vil du finne, som nevnt, at innblåst av Gud tolkes bokstavelig, som om Gud
blåste Skriften inn i de enkelte forfattere og at disse skrev ned nøyaktig hva
Gud fortalte dem.
Et tidsvitne utenom
evangelistene er Titus Flavius Josefus (døde i år 101 e.Kr). Han var bla
historiker. Det betyr at han har fanget opp hva Jesu disipler fortalte om Jesus
og at han har levd lenge nok til å få med seg Tempelets ødeleggelse i år 70.
Andre tidlige
vitner er bla biskopen av Smyrna, Polykarp, som led martyrdøden i år 155 e.Kr.
biskopen av Antiokia, Ignatius, ble arrestert rundt 107 e.Kr av romerne. Både Polykarp
og Ignatius har levd på en tid hvor de må ha truffet de opprinnelige disiplene.
Deres kilder var øyenvitner til Jesu virke, hans død og oppstandelse. Det må
virkelig ha vært spennende å være dem. Tenk å få sitte ved føttene til
disiplene og høre deres beretninger om selveste Mesteren!
Når vi snakker om
tro i kristen forstand, så er det nettopp troen på Jesu liv og virke, hans død
og oppstandelse vi svarer JA til. Så vil noen si at de godt kan tro at Jesus
har levd, men ikke at han var den han sa at han var, nemlig Guds Sønn.
Vi må helt tilbake
til Skapelsen for å fatte Jesu oppgave på jorden. Har du ikke en Bibel, så fins
det en Nettbibel du kan bruke dersom du trenger å repetere.
Når ateister leser skapelsesberetningen,
vil de umiddelbart påpeke at skapelsen ikke skjedde i en naturvitenskapelig
logisk rekkefølge (livet på jorden kom ikke før livet i vannet) og at Jorden og
alt som er på den umulig kan ha blitt skapt i løpet av seks døgn.
-11-
Når det gjelder
rekkefølgen er jeg helt enig i at livet i havet høyst sannsynlig kom først,
hvis vi skal se vitenskapelig på det, men jeg tenker at det blir å behandle
Bibelen som en naturfagsbok eller en100% korrekt historiebok. Bibelen inneholder
Guds budskap til oss, slik Gud har tillatt det å fremkomme for vår frelses
skyld.
Katolikker, og
sikkert andre kristne også, ser mer på skjønnheten i dette første kapittelet; det
kunstneriske. Gud presenterer seg med rytmisk takt. Det ble morgen og det ble
kveld, morgen og kveld. Han skaper tid og gir struktur. Hvem kan være en større
kunstner enn Gud selv? Han som ifølge kristentroen er alle tings opphav. Vi kan
godt si at allerede i Bibelens første kapittel lærer vi om kunst og skjønnhet
(som vi finner igjen hos mennesker med kunstneriske evner). Kun mennesket er skapt
i Guds bilde og kun mennesket kan stilles til ansvar. I følge den kristne
(katolske) tro ble Ekteskapet innstiftet (til mann og kvinne skapte han dem) i
dette første kapittelet (vær fruktbare), samt at menneskene gis ansvar for å ta
vare på jorden (hagen de var satt i).
Det er ulike syn på
hvor lenge skapelsen varte, over 6 døgn pluss en hviledag eller over flere
tidsperioder som varte svært lenge. Katolikker tror gjerne på svært lange
tidsperioder. (Om du vil tro på sju 24 timers (døgns) skapelse, så er det
selvsagt ingen som hindrer deg i det). «Men en ting, mine kjære, må dere ikke
glemme: For herren er én dag som tusen år og tusen år som en dag» (2 Peter 3,8).
Begrepet «tusen» brukes i Bibelen som en betegnelse på lang tid. Mange teologer
ser gjerne de 11 første kapitlene som urhistorie, forhistorie, eller også som
delvis mytologisk hebraisk poesi (jmf Scott Hahns notater til Bibelen «catholic
edition»)
Det viktige her er at
Gud vil fortelle oss noe med disse historiene, ikke hvordan de fortelles, men
hva som skal forstås. Ser man på urhistorier fra andre land i Midtøsten, er det
mye som ligner, men det er én viktig forskjell: De andre historiene handler om
å skape ved å vinne over en annen, seksuelt eller på annen måte. Den bibelske
urhistorien er den eneste som får frem at Gud skapte ut av ingenting.
Det er ingen kamp. Gud skaper ved sin kjærlighet. Hvis du tenker på
slangen i paradiset, så handler det om noe annet. Satan, portrettert som en
slange, var en engel som de andre englene Gud hadde skapt. I likhet med
menneskene fikk englene velge om de ville høre Gud til etter at de var skapt. Forskjellen
er at menneskene kan velge om og om igjen når vi angrer vår synd. Englene som ble
skapt mye mer intelligente enn oss fikk bare ett valg. Engelen, som vi kaller
Satan, takket nei til å tjene Gud. Han ville tjene seg selv og kun være sin
egen herre. Konsekvensen ble at han ikke lenger kunne være i himmelen og ble
utelukket derfra. I himmelen ville han jo fortsatt vært i Guds nærvær, så om så
hadde skjedd, ville jo det betydd at han måtte underordne seg Gud.
Tilbake til skapelsen:
Personlig klarer jeg ikke å se så stor motsetning mellom skapelse og evolusjon.
Om Gud valgte å skape mennesker via evolusjon, «fra jord er du kommet», så må
det være hans sak. Det sies at mennesker i enkelte områder har noen få
neandertal- og denisovan gener. Behøver det å bety at Gud ikke skapte Adam og
Eva? Det er uvesentlig for meg når dagens menneske ble til, eller hvilke gener
Gud valgte å utstyre oss med. Det som er vesentlig er at på et eller annet
tidspunkt under skapelseshistorien hadde Gud skapt et vesen, mennesket, som var
annerledes enn alt han hadde skapt tidligere, «skapt i Guds bilde og likhet». Dette
mennesket ga han sjel og satt det i en hage eller et stort landområde avsondret fra resten av skapelsen.
Hadde ikke Gud gitt oss sjel den gang han satt våre første foreldre i hagen
(uavhengig av eventuell evolusjon før vi fikk sjel), ville vi ikke vært noe
-12-
annet enn intelligente
dyr, slik mange ateister hevder. Siden Evas og Adams tid er hvert eneste
menneske skapt med sjel helt fra unnfangelsen, ifølge kristendommen. Det er
sjelen som gjør at menneskene er noe eget i det skapte univers. Å være skapt i
Guds bilde betyr at vi kan kommunisere med ham, kan tenke, kan velge og har
evne til kjærlighet. Vår verdighet som mennesker gjelder fordi vi er skapt i
Guds bilde. Etter syndefallet er disse egenskapene dog noe merket av synd. Enkelte
protestanter vil kunne si at vi er svært mye merket av synd.
Vi vet fra 1. Mosebok
2. kapittel at Gud satt grenser for menneskene. Av alle Edens trær og frukter
var det bare «treet til kunnskap om Godt og Ondt» de ikke kunne spise av.
Når det gjelder
beskrivelsen av kvinnens skapelse, tatt fra et ribbein av Adam, vil noen utlede
det som at kvinnen skulle være mannen underdanig, mens andre heller vil se at
ribbeinet ligger nær hjertet, dvs det er kjærlighets-aspektet som gjelder. At
Gud ga Adam en hjelper betyr f.eks ikke at Eva skulle være Adams tjener. Hvis
du søker på ordet «helper» på ‘Bible Gateway», vil du utenom
skapelsesberetningen finne det 11 ganger. Hver av disse 11 gangene vises det
til Gud som vår (menneskenes) hjelper. Så Adams tjener var ikke Eva ment å være.
Hvem var egentlig
Adam og Eva?
Hvor Edens hage har
ligget er man ikke helt sikker på. Noen mener at vi kan ikke vite det sikkert.
Andre tenker at siden Eufrat og Tigris er nevnt, så handler det om Mesopotamia,
dvs i dagens Irak. Professor Jodi Magness holder det for sannsynlig at Edens
hage lå i Jerusalem. For henne betyr dette at Eden er stedet hvor Gud hviler.
Stedet hvor Gud hvilte i jødedommen var først den transportable arken på
jødenes reise mellom Egypt og Det hellige land, senere Tempelet i Jerusalem
inntil det forsvant (stjålet eller mistet). Magness tror altså at Eden bare er
et navn for Guds væren. «Adam var det første mennesket. På hebraisk betyr ‘Adam’
menneske. Tar man bort ‘a-en’, så sitter man tilbake med ‘dam’ som betyr ‘blod’
på hebraisk. Tilføyer man ‘ah’ til ‘Adam’ får man ‘adamah’ som betyr land.
Dette kommer godt frem i Morgan Freemans «The story of God» (TV serie).
Jodi Magness tok
sin BA i historie ved «the Hewbrew University of Jerusalem (1977) og sin Ph.D. i
Klassisk Arkeologi fra «University of Pennsylvania (1989). Hun er arkeolog,
orientalist og religionslærer. Hun har et æresdoktorat i «Teaching in early
Judaism» ved «University of North Carolina, Chappel Hill».
Om man fristes til
å ta en pause i søkingen etter Gud for å se «The Story of God» med Morgan Freeman,
sitter man igjen med inntrykket av at det fins mange tilnærminger til det
gudommelige. Da må jeg få tilføye at min egen kirke, Den katolske, ser på
mennesker med annerledes tro enn den kristne som søkende «gjennom skygger og
bilder» etter den ukjente Gud som allikevel er nær, siden det er Han som gir
alle liv ånde og alle ting, og fordi Han vil at alle mennesker skal bli frelst.
Derfor ser Kirken på det som i disse religioner er godt og sant «som
forberedelser til Evangeliet og en gave fra Ham som opplyser hvert menneske for
at det til slutt skal eie livet» (Katolsk katekisme § 843).
-13-
Den nære
forbindelse med jøder og muslimer fins i henholdsvis §§831 og 841. Katolsk
katekisme fins på Internett på katolsk.no. Det at andre religioner kan ha deler
av godt og sant i seg, betyr likevel ikke at de kan sidestilles med
kristendommen. Å ha deler av noe er ikke det hele.
Det er ikke
nødvendig å lokalisere hvor Edens hage en gang lå for å kunne tro på Gud som
Skaper og Far eller tro Jesus er Guds Sønn. Siden vi per i dag regner med at de
første menneskene kom fra Afrika, så kan Eden like gjerne ha ligget der.
Riktignok er elvene Eufrat og Tigris nevnt, men det er også nevnt elver som er
ukjente for oss. Dessuten har jorden sett annerledes ut tidligere.
Jeg tror vi får
nøye oss med å glede oss over den vidunderlige Jorden vi har. Er vi ute i
naturen en vindstille og ikke for varm sommerdag, blir vi fylt av stor glede og
en slags ydmykhet over skaperverket.
Det at vi ikke
trenger å vite hvor Edens hage lå, betyr ikke at vi ikke kan grunne på
hensikten med skaperverket.
Flere religioner
har den tro at Jorden er blitt skapt.
Hva har så
Kristendommen som de andre religionene ikke har?
Man kan se på løftene i GT hvor profeter som viser til Ham som skal komme. Personlig finner jeg historien om de pakter Gud gjør med menneskene som det som virkelig inspirerer til tro. Derfor har jeg lyst å dele den tankegangen med deg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar