-58-
En del Ny-Ateister nekter å ta religion
alvorlig fordi religionene ikke legger moderne vitenskapelige prinsipper til
grunn for sine teser. For disse er religion utdatert. Den holder ikke «vann»
for dem metodisk. Første gangen man møter en pågående ny-ateist, kan man
komme i skade for å forveksle ham med en mobber. (Alle ny-ateister er selvsagt
ikke slik). Dette fordi han sier rett ut at han mener religion er dumt og ikke
i tråd med tiden vi lever i. Mens mange av oss som er forankret i en eller
annen religion sammen med for eksempel humanister av mykere «stoff» ofte tenker
at vi ikke skal støte noen med vilje, så ser ikke alle ny-ateister på
det på samme måte. Disse mener kun at de er ærlige, når de så rett på sak
forteller oss at vi er dumme. Ja, noen mener til og med at det er til hjelp for
oss å få vite at dersom vi legger bort troen, så har vi endelig forstått at intelligente
mennesker _kun_ forholder seg til det som kan vitenskapelig bevises.
En slik person, som forteller oss slikt, forstår
rett og slett ikke at for de av oss religiøse, som ikke setter vitenskapen opp
som motpol til det å tro at det fins en skaper, så gjelder andre verdier. Joda,
mange av oss verdsetter vitenskapen som måten vi får informasjon om «ting» i
denne verden på. Vi setter pris på testing av hypoteser, om re-prøving av
allerede verifiserte resultater for å få sjekket om resultatene står seg over
tid, om utforskning av metoder som er brukt mm. Poenget er bare at vi i vår
åndelige søken bruker andre «metoder», om vi skal få kalle dem det. Det er hvor
sannsynlig vi finner det (ut fra den kunnskapen som er overlevert oss) at Jesus
døde på korset for oss som betyr noe for oss. Vi setter ikke likhetstegn mellom
åndelighet og vitenskap.
Dersom man er rimelig fornuftig, går man til
legen (som er vitenskapelig utdannet) den dagen man blir syk. De færreste
opplyste mennesker vil sitte på sengekanten i bønn i stedet for å gå til legen.
Derimot vil den syke som tror at det fins en overnaturlig verden også, selvsagt,
be til Gud om hjelp og støtte i sykdomsperiode samtidig som vedkommende tar de
forskrevne medisiner (vitenskapelig testet og utprøvd).
Skal det bygges en ny vei i kommunen, forventer
innbyggerne at de folkevalgte bruker fagfolk både til utredningen,
godkjenningen og veibyggingen (dvs vei bygget ut fra vitenskapelige prinsipper).
Man står ikke i ring på marken der veien skal bygges og ber Gud sende veien ned
fra himmelen. Vi kunne laget mange eksempler, men disse får holde.
Uansett hvor ikke-troende man måtte være, så
må man etter hvert begynne å fatte at mennesker tror på Gud uavhengig av hvor
takknemlige vi er for vitenskapen. Alle mennesker har heller ikke høyere
utdanning, men utdanning er heller ikke et krav for å få være med i en menighet.
Retten til tro er nedfelt i menneskerettighetene. Personlig syns jeg det er
uhøflig og lite tolerant å rakke ned på mennesker som bekjenner seg til en
religion, også til andre religioner enn min egen.
Når Dawkins i «The God Delusion» hever at Det
Gamle Testamentets Gud er «en ubehagelig karakter som bla er sjalu og stolt av
det, er en ubetydelig, urettferdig, kontroll-freak, hevngjerrig, blodtørstig og
etnisk renser» (min oversettelse) mm, har han neppe prøvd å forstå Bibelen på kristnes
premisser. I så fall forstår han ikke at Bibelen må tolkes og at man som
kristen fortolker det man leser innen en godkjent ramme. For mitt vedkommende er
denne rammen i hovedsak en katolsk ramme. Antakelig ser ikke Dawkins hvordan Jakobs
folk som ledes ut av Egypt, trenger helt elementære regler for både det ene og
det annet. De får disse reglene innen en kontekst som passer deres kultur og
tenkemåte.
-59-
Det kan tenkes at offertanken, det at Gud vil
ha et slaktet lam, okse eller annet dyr ofret til seg bla som syndoffer, virker
frastøtende på enkelte moderne vegetarianere. Igjen må vi huske på at
utvandringen fra Egypt ikke finner sted i 2026. Ofringer av dyr var vanlig på
GT’s tid (også utenfor GT’s områder). Ofringen i GT var en forespeiling av det
som senere skulle komme, nemlig Jesu frivillige offer på korset. (Jeg kjenner
flere kristne vegetarianere).
Israels (Jakobs) stammer hadde vært 400 år i
Egypt og hadde glemt store deler av troen sin. Slik jeg har forstått Dawkins,
ser han ikke historien om utfarten fra Egypt og de 40 år i ørkenen som en del
av frelseshistorien. Hvorfor skulle han det? Han er jo ateist! En Frelser fins
ikke i hans verdensbilde. Han forstår ikke at de måtte opplæres i en tro de har
glemt etter tiden i Egypt.
Hans tankemåte og kristnes er uforenlige. Han
lytter ikke til hvordan den verdensvide kirke tolker Det Gamle Testamentet. Han
ser på Gud slik han ser på et menneske. For Dawkins er Gud både hevngjerrig og urettferdig
og det som verre er. Han nekter å ha sympati for tanken om at det kan hende det
fins en forklaring på Guds handlemåter i GT som Dawkins ikke forstår.
Dawkins referer selv til en hypotese om Gud:
«any creative intelligence, of sufficient complexity to design anything,
comes into exixting only as the end product of an extended process of evolution.».I
boken «The selfish gene» hevder han at det evige livet lever videre i våre
gener. Det er dette som er det evige livet, ifølge ham. Ja, selvfølgelig lever
våre gener videre i etterslekten, men det betyr ikke at mennesket er uten sjel
som kan leve videre etter døden og kan få tilbake sin fornyede kropp etter den
aller siste dagen. I likhet med mange andre synes jeg dette med gentester er
spennende, men jeg tror at vi også har en sjel som Gud har lagt ned i oss. Om
Gud vil gi oss alle våre gener tilbake i etterlivet eller forbedrer dem, er
ikke saker som kristne vanligvis bruker tid til å tenke over. Vi stoler på at
Gud, som skapte oss, vil klare å samle hver og en av oss sammen igjen, slik han
ønsker oss. Etterlivet ligger utenfor tiden og er uansett ikke noe vi 100 %
greier å forestille oss i dette livet.
Den kristne troen handler om å velge å tro på
at det Jesus har sagt er sant og ikke om hvilke gener vi har nå og eventuelt måtte
få i etterlivet. Jesus sa: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg,
skal leve om han enn dør» (Joh 11:25). Kristendom handler om å ta sjansen på å
tro på noe som kanskje ikke kan bevises i dette livet.
Kristne tror at Gud er fra evighet, dvs hadde
alltid vært og begynte på skapelsen den dagen han hadde glede av det.
Dawkins lager et nummer av at man i noen
kirkesamfunn kan finne utro tjenere som beriker seg på andre menneskers
naivitet. Akkurat der er jeg enig med ham. Alle disse som suggererer andre til
å gi fra seg nesten alt de har, må vel være det vi kaller «falske profeterer».
De utnytter folk. Personlig syns jeg det er trist for de barn som vokser opp i
slike menigheter. Det fins heldigvis grupper for utbrytere av slike menigheter.
Hva med alle seksuelle overgrep som har
foregått innen katolske kirker? Jeg syns det er fryktelig! Jeg har vært rasende
på de som har gjort det og ikke minst på dem som har sendt prestene videre til
andre kirker, slik at de kunne fortsette sin ugjerning der. Jeg syns kvernen
har malt langsomt med å rette opp i disse grusomme forseelsene rundt omkring i
verden. Man begynner etter hvert å komme på rett veg. Noen menigheter har vært
på rett veg lenge. De anmelder!
-60-
Uavhengig av hvor fælt vi syns det er at man
har gjort slike forbrytelser i Guds navn, så betyr ikke det at Gud ikke fins.
Det bekrefter bare det at mennesker er villige til å synde grovt og å gjøre
andre vondt dersom de får holde på uten å bli oppdaget. Avskyelig!
Noen ateister mener at om man skal akseptere Gud
eller ikke, handler om man skal akseptere overtro eller ikke. Sånn kan altså noen
som egentlig ikke kjenner kristendommen se det. Bibelen er en så kompleks bok
at uten veiledning kan den være vanskelig å forstå. Å lese gjennom den på
egenhånd uten «input» fra kristne, kan lett føre til at man feiltolker Skriften
(dvs avviker så mye i sin subjektive forståelse av lest tekst at man misforstår
den grovt og går dermed glipp av poenget).
Andre ateister påstår at Gud bør la seg vitenskapelig
verifisere på lik linje med alle andre hypoteser. I en slik påstand er
vitenskapen opphøyet til det aller høyeste. Man kan fristes til å si at her
gjøres vitenskapen om til en gud alle må bøye seg for. Det er her vi er uenige,
vi som både er vitenskapelige og som tror på Gud og de som kun er
vitenskapelige uten tro. Hvis det er slik at absolutt alt, selv Gud, skal kunne
bevises, impliserer dette at vitenskapsfolk ikke kan tro på en personlig Gud, i
alle fall ikke snakke høyt om troen. Vi vet at mange som er involvert i
vitenskapelige studier tror på Gud. Ingen personer som starter på et
vitenskapelig studium, avsverger sin religiøse tro i begynnelsen av studiet.
Noen mistet den underveis, men det er en helt annen sak.
03.04.24 kunne vi på dagen.no lese at Dawkins erklærte seg
kulturkristen! Så har han i alle fall skjønt at man kan ikke rive bort
grunnlaget for en kultur uten å erstatte det med noe annet. Kanskje er det
slike erstatninger man prøver seg på i organisasjoner som Human-Etisk Forbund
og Humanistene når man tilbyr for eksempel navnefester? Human-Etisk forbund
bygger på en ateistisk forståelse av mennesket, mens Humanistene bygger på hele
den humanistiske arven som også inkluderer religiøse mennesker.
Noen ateister gjør et stort nummer av at i
tillegg til de evangeliene som fins i Bibelen, fins det flere andre
«evangelier» som ikke har kommet med. Man glemmer at det fantes kriterier for
hvilke evangelier som skulle komme med i den Hellige Skrift. Disse kriteriene handlet
bla om hvor ofte et evangelium var lest opp og at dette kunne bekreftes av
menighetene samtidig som de ble regnet for å være inspirert av Gud. Den som har
satt seg i hodet at Bibelen kun er oppdiktede historier som glupe mennesker har
kommet på, får leve i den troen. Det er slik religionsfrihet fungerer. Ingen
skal tvinges til tro på verken den ene eller den annen religion dersom han ikke
vil.
Jeg vil anbefale leseren å investere i heftet
«Genesis» (IGNATIUS Catholic Study Bible) med kommentarer av Scott Hahn og
Curtis Mitch. Jeg anbefaler ikke dette for å pådytte deg katolsk tro, men for å
gi deg mulighet til å få tak i Frelseshistoriens begynnelse. Heftet med
forklaringer er godt skrevet. Du kan sjekke heftet opp på Amazon før du evt kjøper
det. Du behøver ikke kjøpe katolsk katekisme med det samme og kan derfor hoppe
over henvisningene til katekismen under lesningen. Det er det å få innblikk i
frelseshistoriens begynnelse som her er viktig.
Hvis du opplever at med dette så sniker jeg
inn mer katolisme, så kan jeg godt anbefale en ortodoks studiebibel med det
samme. Jeg syns ikke den er så grundig i å få frem frelseshistoriens begynnelse,
men om du ønsker å sammenligne disse to, så er tittelen: «The Orthodox Study
Bible: ancient Christianity Speaks to Today’s world» ved kommentator Thomas Nelson.
Jeg vet ikke om det er mulig å kjøpe hefter av deler av Bibelen (1.
Mosebok som jeg anbefalte) på norsk. Jeg har selv en norsk protestantisk
studiebibel som er blitt noen år. Siden har det nok kommet til nyere. Ønsker du en norsk studiebibel finner du den
nok en om du googler, men du må være obs på at
-61-
protestanter av ulike slag kan ha forskjellig oppfatning av hvordan
Bibelen skal tolkes. Noen protestanter tror at ved Jesu gjenkomst skal Jesus
regjere på jorden i 1000 år, mens ortodokse og katolikker ikke tror på noen
annen og ny periode ved Jesu gjenkomst enn opprettelsen av den nye jord for alle
de oppståtte fra de døde og for de kristne som lever på den tiden. Mitt syn på
livet etter døden, da jeg fortsatt var protestant, samsvarte i stor grad med
det Den katolske kirke lærer: Jeg skulle gjenoppstå, møte Jesus og alle mine
kjære som selv hadde trodd på Gud (det var i årene som agnostiker at jeg tenkte
annerledes).
Katolsk katekisme sier dette om «den nye jord»: «1042. (769, 670, 310) Ved tidens ende vil Guds rike nå sin fylde. Etter dommens dag skal de
rettferdige regjere for alltid med Kristus, herliggjorte i legeme og sjel, og
hele universet skal bli nytt:
Da skal Kirken "i den himmelske
herlighet" (...) "bli fullendt. Da vil de tider være kommet da alt
skal gjenopprettes, og sammen med menneskeslekten vil universet, som er nær
forbundet med og føres frem til sitt mål av mennesket, fullkomment sammenfattes
i Kristus".
1043. (671,
280,
518)
Denne gåtefulle fornyelsen som skal forvandle menneskeslekten og verden, kaller
Den Hellige Skrift "nye himler og en ny jord" (2 Pet 3, 13). Dette
vil være den endelige fullbyrdelse av Guds frelsesplan: "Å sammenfatte
alle ting i Kristus - dem i himmelen som dem på jorden" (Ef 1, 10).
1044. Når Gud har "gjort
alle ting nye" (Åp 21, 5), i det himmelske Jerusalem, skal Han ha sin
bolig blant menneskene. "Han skal tørke hver tåre av deres øyne, og døden
skal ikke lenger være til, heller ikke sorg eller jammer eller smerte, - alt
det gamle er forbi"! (Åp 21, 4)».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar