Jeg begynte med å nevne at jeg ikke så det
som min plikt å bevise for deg at kristendommen er sann fordi man ikke tester
ut kristendommen etter naturvitenskapelige metoder. Hos oss katolikker snakker
vi gjerne oftere om Adams synd enn om Evas. Her slipper man det nedverdigende synet
på kvinner som fristere, slik mange protestantiske kristne har sett det, i alle
fall tidligere. Mannen må ta ansvar for sine egne handlinger. Adam lot Eva stå
alene i møte med fristeren og klarte ikke selv å motstå sin egen lyst på
frukten. Videre pekte jeg på indirekte «bevis» mht Jesus via historikeren
Josephus og bekreftelser via kirkefedrene. Konsekrerte hostier (forvandlet
brød) som blir til kjøtt har vært nevnt og spesielt DNA funnet på likkledet av
Torino.
Det ikke bare på grunn av disse indirekte
«beviser» at jeg mener kristendommen har
sitt eneste potensial for troverdighet blant mennesker, som lurer på om det er
verdt å satse på den, eller om man skal fortsette i den sekulære folden der det
tross alt er flest mennesker i dagens vestlige samfunn. Det er selve frelseshistorien
som starter med et par (Adam og Eva levde lenge nok til å legge grunnlaget for
nye slekter etter utkastelsen fra Eden) og deretter går videre fra slektsledd
til slektsledd og via pakt til pakt som er viktig, tenker jeg. Alt dette viser til
alt det arbeidet Gud la ned i å gjøre menneskeheten, ja, hele verden, klar for
Messias, Frelseren Jesus. Det er om man finner denne historien troverdig sammen
med evangeliene som bør være avgjørende for om man vil tro på den kristne Gud
eller ikke. Andre momenter er profetiene om Jesus i GT.
Jesu død på korset, hans oppstandelse og
himmelfart er unik. Apostlene og de mange av de første kristne som hadde sett
Jesus ville neppe vågd å selv gå i døden for troen dersom de ikke trodde at
kristentroen var sann.
Jeg har påpekt at enkelte nye ateister kan
komme med de frekkeste påstander samtidig som de tror at de gjør oss en
tjeneste ved å fortelle oss at vi er dumme. Når man har gått på gode
bibelstudier, som forklarer det i Bibelen som dem som leser på egenhånd ikke har
kontekst for å forstå, så vet man at man har bedre «kort på hånden enn dem». La
meg si det om igjen. Det er om det kan finnes områder som ikke kan utforskes
vitenskapelig vi til sjuende og sist er uenige om. Den absolutt hardbarkede
ateisten aksepterer kun vitenskapelige data. Andre tillater seg å
undre seg …
Dette heftet var ment som en smakebit som eventuelt
kan bli begynnelsen til at du ønsker å lære mer. Læring fortsetter jo gjennom
hele livet. Så også med det å være i kristentroen. Personlig tror jeg altså at
den sikreste veien til himmelen går gjennom den katolske kirke. Under min
konverterings prosess leste jeg om mennesker som selv konverterte fordi de,
etter å ha skjønt at Den katolske kirke var den opprinnelige og den ekte kirke,
ble redde for å ikke komme inn i den himmelske herlighet dersom de lot være å
konvertere. Denne tankegangen fant jeg senere igjen i Den katolske kirkes
katekisme. KKK § 846 sier det slik: «(…) Derfor
skulle de mennesker ikke kunne frelses som, til tross for sin viten om at Den
katolske kirke er grunnlagt av Gud ved Jesus Kristus som nødvendig, allikevel
har nektet å tre inn i
-63-
den eller å vedbli i den».
Ifølge dette må man ha skjønt det. Det fins mange som ikke skjønner dette i
våre dager. Jeg tror Gud ser i nåde til disse også dersom de ydmykt prøver å
leve etter Guds vilje. Det man ikke makter å fatte, fatter man ikke. Jeg tror
altså, som nevnt, at også mange protestanter kommer til himmelen. Derfor har
det vært mulig for meg å skrive dette heftet uten å være for katolsk
påtrengende, håper jeg. At det ble en del katolske referanser, ser jeg som
naturlig siden jeg, som forfatter, faktisk er katolsk.
Jeg har nevnt at Gud
kaster oss ikke til helvetet, men at vi går dit selv. Vi takker i så fall nei
til å gå gjennom den himmelske port. Hvordan skal den som elsker å lyge, sloss,
drepe og å være utro mot sin ektemake kunne trives i himmelen hvor slike «ting»
ikke forekommer og hvor det er fred og lovprising av Gud? Planter du tistler i
hagen, kommer det opp tistler. Planter du et plommetre, får du plommer. Som det
står i Bibelen: «Det som et menneske sår,
det skal han óg høste» (Gal. 6: 7). Med det sagt fins det tilgivelse for alle synder man
falt inn i eller som man gjorde før man forsto hva kristendommen har å tilby.
Jeg har med vilje unnlatt å snakke noe særlig
om djevelen, Fristeren. Jeg tror ikke at man kan skremme noen til tro. Derimot
vil jeg anbefale deg å selv sette deg inn i dette temaet dersom du velger å si
Ja-takk til Gud. For du vil bli fristet til å gjøre troen mer «smakelig» og i
tråd med den verdslige verden: «Jeg er kristen, men svært sånn og slik … (som
gjør meg likandes i verdens øyne)». Fristelser kan like gjerne komme innenfra
deg selv som utenfra. Du vil bli fristet til å be sjeldnere, og ikke minst til
å holde Gud utenfor etiske problemstillinger av og til. Da må du vite hvordan
du skal forholde deg for ikke å la veien du har valgt smuldre opp under deg.
Jesus har tross alt sagt: «Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten
og bred er veien som fører til ødeleggelsen, og mange er de som går inn gjennom
den» (Mat 7:13).
Jeg prøver ikke å skremme deg ved å ta inn et
lite avsnitt om Fristeren. Gud vet at du trenger din tid for å finne Ham i en
verden hvor kristentroen er sterkt nedtonet i mange deler av verden. At Gud vet
at du trenger tid, betyr ikke at du bare kan la din oppdatering på kristentroen
seile sin egen sjø. Du må nesten vise ham via bønnen at du er interessert.
Står du midt oppe i eksamenstiden eller har en jobb som krever deg «nesten
150%» i en periode, så er det forståelig at du ikke har tid til å lese side opp
og side ned om kristendommen, men en kort bønn daglig viser ham at du faktisk
er interessert selv om du er overveldet av denne verdens plikter. Han vil ditt
beste (som er det evige livet sammen med ham og alle andre som tror) og vil gi
deg nåde til å se det når du er nær ved å ta feil vei, eller allerede har
feilet. Å leve i frykt for å havne i helvetet er ikke å leve i tiltro
til Gud. Er du veldig engstelig av deg, så søk helsehjelp for det, slik at du
kan leve trygt i hverdagen med Gud i gode og tunge tider.
Noen ganger skjønner man ikke at man har
syndet før etterpå. Det er DER, akkurat der i ettertanken, at vi «må gripe Guds
hånd» og vende om, igjen og igjen og igjen. Fristelser av en eller annen form
kommer ofte når vi minst venter dem. Derfor trenger vi å være forberedt på dem
slik at vi vet hva vi skal gjøre når vi oppdager dem.
-64-
Til hjelp for dem som strever med Guds-bildet
kan jeg anbefale «The Case For Jesus» (2016) av Brant Pitre.
Siden jeg ikke har naturvitenskapelig
utdanning er det ikke naturlig at jeg henviser til slike vitenskaper. De som
ønsker å få litt påfyll fra disse vitenskapene må da selv søke youtube for ‘the
creation theories», «intelligent design» eller bruke egne søkeord på de tema de
ønsker å vite noe om.
Personlig mener jo jeg, slik jeg tidligere
har nevnt, at Gud er overnaturlig, altså utenfor det som kan eller skal bevises
…
Slik jeg ser det, blir kristentroen en
livsstil som man trives med og virkelig ønsker å praktisere, når man først har
sagt ja-takk til Gud. Man føler seg med andre ord hjemme (også når livet butter
imot). Noen ganger kan det kanskje dukke opp tvil. Det pleier å gi seg når man
har minnet seg selv på alle grunnene til at man faktisk tror på Gud.
Personlig prøver jeg å tenke minst mulig på
at noen av dem jeg er glad i kanskje kommer til å velge å gå ut av dette livet
uten å ha takket ja til Gud først. Hvis så skjer, antar jeg at Gud har en plan
for å skåne oss, som skal leve til evig tid på den nye jord, fra å sørge over
dem vi måtte ha mistet.
Som psykolog vet jeg at noen familier er så
traumatiske å vokse opp i at den eneste muligheten man har for å overleve er å unngå
sin oppvekstfamilie mest mulig. Kan man det som kristen? Gud ønsker at man skal
prøve å tilgi. Å tilgi behøver ikke være det samme som å fortsette å ha kontakt
med mennesker som får en til å føle dyp psykisk smerte i flere dager, uker
eller måneder etter at man har truffet på dem. Det er flott om man greier
kombinasjonen tilgivelse og fortsatt kontakt, men man skylder Gud å ivareta egne
viktige helsemessige behov. Da vil avstand kunne være det beste for mange. I
himmelen skal det ikke lenger være smerte. Ingen behøver derfor å kvi seg til å
eventuelt møte andre som har gjort en ondt i dette livet. Treffer du dem i
himmelen, betyr det at de, ved Guds hjelp, maktet å vende om og at du ved Guds
kraft klarer å tåle dem.
Lykke til med videre lesning og med det
valget du til slutt tar med hensyn til om du våger å satse på den treenige Gud
(Fader, Sønn og Hellig Ånd) eller ikke! Gud tvinger deg ikke til å velge ham.
Det gjør selvsagt ikke jeg heller. Jeg har kun ønsket å gi de av dere som
ønsker en oppdatering eller et grunnlag å stå på før dere velger Gud eller
velger ham bort.
-65-
Gud går i den takten som han vet passer for
den enkelte, men du må altså ta valget før du dør. Dette endelige valget, ja
eller nei, overlater Gud til deg. Hvis du velger Guds vei, er det klokt å huske
på at uten bønn mister du kontakten med Gud. Det er altså via bønnen at din
tro, om du velger å tro, skal hjelpe deg på veien videre.
Det er ikke enkelt å leve i vår ufullkomne verden
(med eller uten tro). Når det, nå, en gang har blitt slik at vi i dagens Norge
lever i et pluralistisk og sekulært samfunn er det dog viktig at vi klarer å
leve godt sammen med våre ulikheter og ulike livssyn. Gjensidig respekt er
viktig. Vi kan ikke dytte troen vår på andre. Selvsagt er det ikke bare kristne
som skal respektere annerledes tenkende. Vi bør kunne forvente respekt tilbake
…
Helt til slutt takker jeg for meg som
alminnelig kristen medvandrer, et stykke på vegen, dog med akademisk utdanning!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar