-27-
Rett før kapittel 2 stilte jeg følgende spørsmål: «Hva har så Kristendommen som de andre religionene
ikke har?»
Ingen andre religioner har en slik frelseshistorie å
vise til, dette med at Gud begynner i det små og så utvider etter hvert for å gjenopprette
den gjensidige pakten med mellom ham og menneskene.
Vi deler Det Gamle Testamentet med jødene, men
de klarte ikke å se hvem Jesus var. Jøder av i dag venter fortsatt på Messias
(med unntak av messianske jøder og hebraisk katolske jøder).
Muslimene tror på skapelsen, men ikke på syndfallet slik det
fremkommer i Bibelen. Dermed fins heller ikke arvesynden. Jesu offer på Golgata
trengs ikke, slik de ser det. De har med både Noa, Abraham, Ismael, Isak,
Josef, Moses, Aron, David m.fl i sin profetrekke, men disse er ikke ledd
i en frelsesplan slik som i Kristendommen. Jesus, født av en jomfru,
blir sett på som en stor profet, men ikke større enn Muhammed som i Islam er
den største og siste profet. Jesus er kun et menneske, dog et høyt æret
menneske, som skal komme igjen ved dommens tid. Han døde ikke på korset, da en
annen som lignet ham ble korsfestet i stedet for ham, tror muslimene. Muslimer
fatter ikke det kristne treenighetsbegrepet fordi de tror at treenigheten
innebærer tro på tre guder. Innen Islam, hvor det fins forskjellige retninger, er
det ens levemåte i dette livet som eventuelt kan føre en til himmelen. En av
disse levemåter er bønn til faste tider fem ganger om dagen. Livet etter døden
blir godt for de som har praktisert godhet og det blir ondt for de som har
praktisert ondskap i dette liv. Dersom vi evt kan snakke om «frelse», så er det
for muslimene å ha overholdt Islam lære samtidig som de praktiserer godhet. Innen Islam er ‘Jihad’ et begrep som for mange
muslimer, løselig forklart, betyr å rette blikket innover (indre kamp) for å
oppdage feil og mangler hos seg selv og prøve å rette på dem. For noen muslimer
betyr det noe annet, nemlig kamp mot mennesker av annen tro enn Islam. Det
siste medfører at de som kjemper mot ikke-muslimer blir martyrer hvis de dør
for saken, tror slike muslimer.
Buddhister (det fins flere retninger). Heller ikke her
finner vi at menneskene skal frelses fra konsekvensene av synd (evig død) ved
at en stedfortreder soner. Begrepet ‘synd ’fins ikke. Man gjenfødes oppover
eller nedover i den biologiske kjeden etter hvordan man har levd sitt liv, det
vil si etter hvordan man har praktisert medmenneskelighet, takknemlighet,
omtanke ... Derimot finner vi finner vi en åttedelt vei utviklet av Buddha (Siddharta
Gautama) som eventuelt kan sees som en “frelsesvei” fra uro til frihet/fred i
sinnet. Samtidig lærer man etiske prinsipper. Meditasjon er en viktig del av
det å finne ro underveis. Mange som ikke har noen religion finner mening i
buddhismen som en rettledning i hvordan leve det gode liv. Disse kan fastholde
sin ikke-tro på noen form for gud eller guder.
-28-
Hinduisme: Heller ikke her finner vi en historisk vei
frem til en frelser. Hinduismen har oppstått blant nomadiske stammer på ulike
steder i India. Reinkarnasjon står sterkt, altså gjenfødelse som konsekvens av
hvordan man har handlet i livet (karma), for eksempel som laverestående dyr
hvis man har gjort mange dårlige handlinger. “Frelsen”, om man kan kalle den
det, består i å komme ut av den evige sirkuleringen av gjenfødelser.
Kastesystemet betyr at man er født inn i en bestemt kaste som man må forbli i
så lenge man lever før man dør til reinkarnasjon. Det fins ulike tradisjoner
innen hinduismen.
Naturreligionene: I
naturreligionene bygger man gjerne offersteder for forskjellige guder som man
tror på. Man har hellige trær, fjell og så videre. Det gjelder å stå på god for
med gudene for eksempel når man skal dra på jakt (for å få godt jaktutbytte).
Folkegrupper som deler samme naturreligion, har gjerne en sjaman som er i
kontakt med det hinsidige.
Om du ikke alt kan ganske mye om andre religioner, så finner du mer på
religioner.no. Hovedhensikten min har kun vært å vise til noen få religioner
for å vise hvor spesiell kristendommen er med sin utvikling via et par, en
familie, en stamme, et folk og til slutt et kongedømme før kongen over alle
konger blir født for å opprette den rette relasjon til Gud igjen.
Grunntanken i kristendommen er at synd krever et offer. Dette ser vi
gjennom hele det gamle testamentet.
Jesus ga seg selv som offerlam. Med dette overvant han døden, slik at de
av oss som vil tro at det faktisk var dette han gjorde, skal få evig liv
(oppstandelse) og få være sammen med den treenige Gud og alle andre mennesker
som også har trodd før de døde; de som har dødd før oss, de som dør i samme
tidsperiode som oss og de som kommer til å dø etter oss (altså alle troende).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar